Tekst; Dennis Zimmer, IMDis minoritetsrådgiver ved Sandefjord videregående skole og desembers mangfoldsstemme.
For meg betyr mangfold flere muligheter til at jeg får et rikere liv. Jeg møter mennesker som har ulike oppvekster, ulike erfaringer og kompetanser med seg og forskjellige verdisyn. Men som mennesker er vi mer like enn forskjellige. Det er mitt ansvar, like mye som det er ditt, og fokusere på hva for forener oss enn det som skiller oss fra hverandre. Jeg mener at jeg kan være tydelig på å vise hvem jeg er, uten at jeg fordømmer det jeg møter av annerledeshet.
Hele livet mitt har jeg vært opptatt av at alle har en plass å fylle i samfunnet, og at alle har rett til å bli hørt, sett og forstått ut fra sine premisser. Enfold og ensretting provoserer meg, og jeg tenker vi blir et lite progressivt fellesskap ved å ha på slike briller. Vi må legge til rette for at alle kan skape seg meningsfulle og gode liv, og ha respekt for at hva det innebærer kan være forskjellig fra menneske til menneske. Hvordan skal jeg kunne utvikle meg, dersom jeg hele tiden blir møtt av folk som er lik meg selv?
Dersom jeg ikke velger å feire mangfold, så mener jeg at vi gir økt grobunn segregering, marginalisering og parallellsamfunn. Men det er også viktig å ikke akseptere de delene av mangfoldet som bryter med menneskerettighetene og norske lover. Siden jeg jobber med ungdommer, så er jeg opptatt av at ungdom skal kunne ha frihet til å velge hvordan de skal leve sitt liv. Hva de gjør på fritiden, hvem de blir glad i og at de skal kunne fritt uttrykke sine meninger uten å måtte bekymre seg for konsekvenser som går ut over adekvat grensesetting. De fleste ungdommer har sine mangfoldige liv og friheter, men det viktig at vi tar godt vare på de som lever med begrensninger og ufrihet.
Nylig var jeg på et foredrag med Marco Elsafadi – hvor han utfordret oss til å trene opp vår individuelle toleransemuskel. Hvorfor? Jo fordi vi ubevisst tiltrekkes mennesker som vi er like eller har et fellesskap med. Dersom vi ikke er bevisst på det, går vi glipp av mye. Vi mister kompetanse og muligheter som mangfold på sitt beste bærer med seg.
Mangfoldsressurser er for eksempel en bredere samfunnsforståelse, kulturforståelse, minoritetsforståelse, sosial empati, observasjonsferdigheter og evne til å tåle forskjellighet for å nevne noe (Salole 2013). Dette er ressurser som våre krysskulturelle ungdommer har med seg av realkompetanse i tillegg til utdannelsen de får i Norge. Mer enn noen gang er Sandefjord og Norge koblet på verden, og for at vi skal utvikle vårt samfunn og velferd ytterligere så behøver vi mangfoldskompetanse- og muligheter.