Er det rett å kreve at myndighetene og arbeidslivet har eneansvaret for vellykket inkludering?

Tekst; Ben Guren

For en tid siden begynte jeg å spørre meg selv – «hvorfor har jeg ikke flere venner med innvandrerbakgrunn?»  Jeg har begynt å se meg rundt. Så langt jeg kan se har heller ikke mange av mine nærmeste flerkulturelle i sin omgangskrets. Burde ikke dette være annerledes – og i tilfelle hvorfor og hvordan?

Jeg har diskutert temaet med min kone. Hun minner om at vi har kollegaer på jobbene våre som har innvandrerbakgrunn. Kontakten på arbeidsplassene er både hyggelig og god. Men, der stopper det også. Vi har ikke personlig kontakt utenfor arbeidsplassen. Jeg opplever at flesteparten i Norge har tre sosiale sirkler; en ytterst for jobb/offentlig-sirkel, forening, skole og aktivitets-sirkel. Innerst kommer den sosiale vennesirkelen – det er der vår private vennekrets befinner seg. Det finnes dessverre ytterst få personer med innvandrerbakgrunn i min innerste sirkel!

Hm, og her starter mine refleksjoner. Er det rett av meg og min kone å kreve at myndighetene og arbeidslivet har eneansvaret for vellykket inkludering av våre nye landsmenn, uten å bidra selv?

Mitt inntrykk er at det gjøres mye bra fra lokale- og sentrale myndigheter, skoler, foreninger og arbeidsplasser, for å inkludere våre nye landsmenn. Likevel har vi et stort forbedringspotensial alle sammen. Jeg begynner å tvile på om jeg er berettiget til å reise kritikk eller krav om ytterligere forbedringer når jeg ikke gjøre en vesentlig innsats selv. Jeg tror ikke det kan bli reell inkludering med kvalitet, hvis ikke dette skjer både på jobb og i privat sosial-sirkel.

Hvor begynner jeg?
Jeg oppdaget via sosiale medier det arbeidet som skjer i Globale Sandefjord, og har begynt å «like & share» artikler. Deres arbeid når bredt!  Så jeg ble rett og slett overrasket og glad da Faten Lubani fra Globale Sandefjord tok kontakt med meg og spurte om jeg kan være interessert i å møte de.

Forrige uke traff vi hverandre over en lunsj, og jeg fortalte om mine tanker om å bli bedre kjent med det flerkulturelle miljøet. Kontaktene og erfaringene som Globale Sandefjord delte med meg gjorde meg ytterligere inspirert.

Nå ønsker jeg først og fremst å utfordre meg selv, min familie, mine nære venner og alle andre i Sandefjord.  Hvordan kan vi åpne mer opp og inkluderer våre nye landsmenn i større grad?

Personlig vil jeg nå bidra til mer sosial inkludering gjennom å bli flyktningguide. Frivilligsentralen skal sette meg i kontakt med en nylig bosatt familie. Mitt mål er å bli en brobygger – og bidra til ekte vennskap!
Det må være med hjerte og hjerne i et reflektert samspill.  Spennende!
Les mer om hvordan du kan bli flyktningguide HER!