Tekst: Bernhard Grønnevik, kommunikasjonsrådgiver i NAV Vestfold og Telemark
Er vi onde eller dumme som ikke tar i bruk de ressursene som ligger rett foran oss?
Spørsmålet provoserer. Det har en brodd som treffer oss som samfunn, og bør trigge arbeidsgivere i en tid hvor mange har store rekrutteringsproblemer. Å lete etter kvalifisert arbeidskraft er som å bevege seg i kvikksand. I dagens situasjon er gode råd om samfunnets ubrukte ressurser, og kunnskap om verdien av mangfold, gull verdt.
Med dette som bakteppe inviterte Globale Sandefjord og NAV, i samarbeid med Sandefjord Næringsforening, Sandefjord kommune, Matbørsen og Kafka til konferanse med Mangfold som konkurransekraft som tema. Foredragsholderne delte kunnskap, kom med gode råd og gav eksempler på vellykket rekruttering av arbeidskraft som altfor ofte går under radaren.
Hver fjerde ansatt har hatt «problemer»
Stormberg, en velrennomert leverandør av turklær, har bestemt seg for at 25 prosent av alle ansatte skal være mennesker som har hatt slitt med å komme inn på arbeidsmarkedet; mennesker med rusproblemer, tidligere straffedømte, unge menneskers som ikke har fått det til å fungere på skolen, flyktninger og mennesker med psykiske- eller fysiske helseplager. Ida Kristine Moe fortalte at bedriften er avhengig av å tjene penger, men at de skal gjøre det på en måte som gir mening. Hun delte gode eksempler som illustrerer hvilke kraftpakker ansatte som får jobb på tross av sine utfordringer representerer. Ida oppfordret andre til å utfordre seg selv, og gi mennesker som strever en sjanse. Stormberg har erfart at det lønner seg.
Ida Kristine Moe fra Stormberg viste gode eksempler om kraften inkludering og mangfold.
Mangfold og moral
Jon Rogstad, sosiolog og forsker ved NOVA/OsloMet, snakket om mangfold og moral, noe som etter hans mening er to sider av samme sak. Jon har i mange år forsket på mangfold og rekrutteringsprosesser i arbeidslivet, og studert arbeidsgiveres praksis og metoder i vurderingen av formell og uformell kompetanse.
«Det viktigste er ikke hva du ser, men hva du tror du ser», sa Jon. Som eksempel sa han at når vi møter et menneske med mørk hudfarge og dårlige norskkunnskaper har vi en tilbøyelighet til å tenke at vedkommende har lav intelligens. Forskningen viser at det viktigste når vi vurderer andre mennesker ikke er hva vi vi ser, men hva vi tror vi ser. «Du ser det ikke før du tror det», la han til for å understreke styrken i vanetankens kraft.
Jon på sin side understreket hvor viktige arbeidsgiverne er i inkluderingsarbeidet. De er portvokterne samfunnet må stole på om vi skal lykkes. Da sier det seg selv at det er av stor betydning hvordan de tenker.
Mulighetshuset
Som første mann på scenen, i det som var dagens velkomsthilsen, omtalte ordfører Bjørn Ole Gleditch arbeidsgiverne i Sandefjord som gode og helt nødvendige hjelpere i arbeidet for å inkludere, og ta i bruk de ressursene mangfoldet representerer. Siden oppstarten for et par år siden har Globale Sandefjord bidratt til at 550 innvandrere har fått jobb. Et respektabelt tall, men målsettingen er enda høyere. I løpet av det neste året skal Globale Sandefjord ha medvirket til at 1000 innvandrere har fått jobb. Det er ikke noe i veien med hverken ambisjonene eller innsatsen som legges ned for å skape økt oppmerksomhet om verdien av mangfold, og bidra til ytterligere fremgang i inkluderingsarbeidet.
Snart åpner Mulighetshuset, som er et samarbeid mellom Sandefjord kommune og NAV. Mulighetshuset er et tilbud til alle som står utenfor arbeidslivet, som ønsker endring og har som mål å komme i jobb. Svein Greger, leder av nyskapningen, forklarte hvorfor det er helt nødvendig å øke innsatsen og inkludere flere i arbeidslivet. Han sa blant annet at eldrebølgen er over oss og øker i omfang for hvert år som går. Kravene til den yrkesaktive delen av befolkningen blir større. Mens det tidligere var 5 yrkesaktive for hver trygdemottaker er vi på vei mot en situasjon hvor det kun er 2,5 yrkesaktiv for hver trygdemottaker. Det blir stadig mer krevende å ta vare på dagens velferdssamfunn. Noe av det viktigste i så måte er å sørge for at flere mennesker inkluderes i arbeidslivet og bidrar til verdiskapningen. Mislykkes vi er oppgaven bortimot umulig.
Svein Greger presenterte Mulighetshuset som snart åpner i Sandefjord.
Selv gamlingene må bli i jobb
«Vi må slutte å sortere folk etter alder», var hovedbudskapet da Mette Bugge, tidligere journalist i Aftenposten gjennom 44 år entret scenen. Nå jobber Mette som frilanser, foredragsholder og forfatter. I fjor ga hun ut boken Senior – Veien til et langt og lykkelig arbeidsliv. Hun ble kåret til Årets seniorprofil i Norge i 2016. Moralen er enkel. Det er bruk for mange i dag, og det blir bruk for enda flere i årene som kommer. Situasjonen krever at langt flere står lenger i arbeid. Arbeidslivet må slutte å diskriminere på alder.
En ny undersøkelse fra 2021 av senter for seniorpolitikk viste at norske arbeidsgivere i stor grad foretrekker å ansette yngre enn eldre arbeidstakere til tross for at de ønsker å ansette folk med erfaring. Stemmer det at man går ut på dato i arbeidslivet når man fyller 50? Det kunne Mette Bugge på 70 år motbevise.
Vel blåst
En innholdsrik formiddag med klokkeklare budskap. Samfunnet har store ubrukte arbeidskraftressurser som må tas i bruk. Altfor mange leter etter arbeidskraft som er til forveksling lik en selv. Måten vi tenker på er en usynlig barriere som må utfordres og brytes ned. Mer mangfold både når det gjelder etnisitet, legning, alder og personlig bakgrunn har vist seg å gi økt konkurransekraft. Det lønner seg. Da er det bare å følge oppfordringen og ta sjansen.
Ikke sant?
Epilog
Om vi er onde eller dumme som ikke tar i bruk de ressursene som ligger rett foran oss skal være usagt. Det var Jon Rogstad som stilte spørsmålet. Det fikk i hvert fall meg til å våkne.